Kan Norge skaffe nok strøm uten vindkraft, og heller bygge ut sol- og vannkraft og satse på energisparing? Nei, uten mer vindkraft risikerer vi høyere strømpriser og at vi ikke når klimamålene. Her skal vi forklare hvorfor.
Strømforbruket i Norge er ventet å stige kraftig de nærmeste årene, til tross for stadig mer satsing på energisparing. Ny industri- og næringsutvikling gjør at vi har behov for mer strøm, og elektrifiseringen og andre tiltak for å redusere klimagassutslippene bidrar også til forbruksveksten.
Selv om nesten all strømmen vi bruker i Norge er fornybar, står bensin, diesel, olje, gass og kull fremdeles for nesten halvparten av energiforbruket vårt. Elektrifisering av bilparken – inkludert tunge kjøretøy – og innen industrien vil derfor være viktig for å få ned utslippene.
Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor økningen i strømforbruket vil bli. NVE anslår at forbruksøkningen vil være på 28 TWh – eller 21 prosent – innen 2030, mens Statnett regner med at forbruket vil stige med 23-38 TWh innen 2030, og med 50-160 TWh innen 2050.
Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene sine med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Foreløpig henger vi langt etter: I løpet av de 33 årene som har gått siden 1990 har vi redusert utslippene våre med fem prosent.
Nå har vi derfor bare sju år igjen på å redusere klimagassutslippene våre med 50 prosent.
Innen 2030 vil vi trenge opptil 34 TWh med ny, fornybar kraft bare for å dekke det økte strømforbruket som ulike klimatiltak vil føre til, viser beregninger fra Miljødirektoratet.
Utbyggingen av ny kraftproduksjon i Norge går svært sakte for tiden, og det norske kraftmarkedet vil derfor bli betydelig strammere de neste årene.
Norge har i dag et kraftoverskudd på rundt 21 TWh i året, men dette vil trolig falle til null i 2030, ifølge NVE. Det betyr at det vil bli økt risiko for høye strømpriser og at Norge kan bli mer avhengig av å importere strøm fra andre land.
Det haster derfor å få bygget ut mer fornybar kraftproduksjon og mer strømnett slik at kraften kan fraktes dit det er behov for den.
Vannkraftverkene våre produserer i et normalår rundt 140 TWh med strøm og står for ca. 90 prosent av Norges strømproduksjon. Ifølge NVE er det totale potensialet for utbygging av ny vannkraft på kun 23 TWh, hvorav 6-8 TWh kan komme fra opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg. Vi vil derfor ikke kunne møte den økte etterspørselen etter strøm bare ved å bygge ut ny vannkraft. Årsaken er at mange av vassdragene er vernet, og at vi har bygget ut så mye vannkraft allerede, slik at det er få steder igjen der vannkraft kan bygges ut på en lønnsom måte. Det tekniske potensialet for vannkraften er vel å merke enormt. Hele 600 TWh ifølge NVE, men da er det snakk om å legge så å si alt av rennende vann her i landet i rør.
Utbyggingen av solkraft har økt betydelig de senere årene. Likevel står solkraft fortsatt for en svært liten andel av strømproduksjonen i Norge – kun 0,25 prosent ved inngangen til 2023. Den totale årsproduksjonen til solcellepaneler her i landet er i dag på under 0,4 TWh, og regjeringen har som mål at dette skal øke til 8 TWh innen 2030. Solkraft vil kunne gi viktige bidrag til strømproduksjonen i Norge om våren og sommeren, men ikke om vinteren, når strømforbruket er på topp fordi folk bruker strøm til å varme opp husene sine. Vi vil derfor være avhengige av at det også finnes annen kraftproduksjon og/eller batterier for å kunne møte veksten i strømforbruket.
Norge har et enormt potensial for havvind, men utover Hywind Tampen – som kom i drift mot slutten av 2022 – finnes det foreløpig kun noen få testturbiner i norske havområder. Det er ventet en betydelig havvindutbygging langs norskekysten de neste to tiårene, men dette vil ta tid. Norge vil ifølge Statnett trolig ha en årlig strømproduksjon fra havvind på 15 TWh innen 2040, og 40 TWh innen 2050.
Vindkraft på land står idag for ca. 10 prosent av Norges kraftproduksjon, og bidrar med en strømproduksjon på rundt 17 TWh i året. Landvind er omstridt i Norge, og har møtt mye motstand de senere årene blant annet som en følge av at flere av vindkraftverkene har blitt bygget i urørt natur. For å forhindre at utbygging av vindkraft fører til store naturødeleggelser, har det derfor blitt krav om bedre miljøkartlegginger. Det har også blitt lettere for kommuner å si nei til upopulære vindkraftprosjekter. Plan- og bygningsloven ble nylig endret slik at det nå er kommunestyret – ikke staten – som vil få det siste ordet om hvorvidt et vindkraftverk skal bli bygget i kommunen.
Å endre energibruken fra fossil til fornybar energi er viktig – men vi må også bruke den energien vi har mer effektivt – både i industrien og i egne hjem. Det er et enormt potensial i energieffektivisering, og Energikommisjonen har anslått at det er realistisk med en energieffektivisering i størrelsesorden 15-20 TWh innen 2030 sammenlignet med energibruken i 2015.
Energieffektivisering i bygg kan være effektiv oppvarming og å hindre varmetap. I industrien handler det både om å begrense eller utnytte overskuddsvarme, og å bytte ut fossil energi med fornybar. Det samme gjelder for transportsektoren, hvor vi trenger enda flere elektriske kjøretøy.
Vi trenger mer av all fornybar kraft: Vannkraft, vindkraft og solkraft. Havvind blir stort, men det kommer neppe en eneste ny kilowattime fra havvind i Nordsjøen på denne siden av 2030.
Det er kun vindkraft på land vi vil kunne bygge ut fort nok til at vi vil få nok strøm til å møte veksten i strømforbruket som er ventet frem mot 2030.
Hvis vi ikke raskt får bygget ut mer vindkraft risikerer vi ikke bare at Norge mislykkes med å nå klimamålene. Vi kan også komme til å mislykkes med ambisjonene våre om å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, og å etablere nye, grønne industrier slik som hydrogen- og batterifabrikker.
Slike industrietableringer krever mye kraft. Hvis vi ikke har nok strøm til disse her til lands, eller hvis strømmen blir for dyr, risikerer vi at de som står bak heller velger å bygge fabrikkene sine i andre land der forholdene ligger bedre til rette. Det vil føre til at vi får færre nye arbeidsplasser og lavere skatteinntekter.
