Etablering av ny kraftproduksjon bidrar til å holde strømprisene nede, og medfører mange positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og kommunen. Blant annet nye arbeidsplasser, høyere skatteinntekter og mer velferd til innbyggerne.
Nye, lokale kraftprosjekter betyr nye lokale arbeidsplasser. Kraftverket må både bygges av noen og drives av noen. I tillegg kan mer kraft bety at bedrifter klarer å drive videre, utvider virksomheten eller kan etablere seg i området, noe som betyr flere jobbmuligheter for innbyggerne.
Etablering av nye kraftverk fører til at vertskommunen får økte inntekter. Dette er inntekter som kan komme innbyggerne til gode i form av bedre skoler og barnehager, bedre fritidstilbud og en bedre eldreomsorg.
En svært stor andel av den norske kraftproduksjonen er offentlig eid. Når en kommune er medeier i et kraftselskap, får den utbetalt utbytte når selskapet går med overskudd.
Kraftproduksjon fører også til høye skatteinntekter til kommunen der kraftverket er lokalisert, og kan gi kraftkommunene flere millioner kroner ekstra å rutte med hvert år.
Nye skatteregler gjør at vertskommunene nå får mye større inntekter fra vindkraft enn tidligere. Grovt sett kan kommunene regne med å få en gjennomsnittlig skatteinntekt per turbin på 6 - 700.000 kr i året.
Et mellomstort vindkraftanlegg med 20 turbiner vil med dagens regler gi vertskommunen i snitt opp mot 12 millioner kroner i året i skatteinntekter.
Skatteinntektene til vertskommunen blir større jo større kraftverket er, og inntektene vil være høyere i begynnelsen av vindparkens levetid og lavere mot slutten.
Sistnevnte skyldes at vindkraftverkene er underlagt eiendomsskatt, som er basert på anleggets verdi og reduseres etter hvert som det blir eldre. Skatteinntektene til vindkraftkommunene fra produksjonsavgiften vil derimot variere fra år til år avhengig av kraftproduksjonen.
De ulike fornybarteknologiene er underlagt ulike skatteregimer. Når det gjelder solkraft, er det anledning for vertskommunene å få skatteinntekter fra denne energiformen via eiendomsskatten. Men det er fortsatt uavklart hvor store skatteinntekter som kan gå til vertskommunene fra solkraft.
For såkalte småkraftverk – altså vannkraftverk med en produksjonskapasitet på under 10 MW – er tallet 2 øre/kWh i skatteinntekter til kommunen. Et småkraftverk på 3 MW vil derfor gi vertskommunen ca. 300.000 kr i skatteinntekter hvert år.
Størst skatteinntekter fra kraftproduksjonen får kommuner som har store vannkraftverk, altså vannkraftverk med en produksjonskapasitet på over 10 MW.
For hver kilowattime strøm produsert ved et stort vannkraftverk, får vertskommunen mellom 3 og 4,2 øre i skatteinntekter. Det betyr at et vannkraftverk med en kapasitet på 30 MW vil gi vertskommunen 3-4 millioner kroner i skatteinntekter hvert år. I tillegg får kommunen inntekter ved at de kan selge konsesjonskraft.
Konsesjonskraft er en lovfestet rett for kraftkommuner til å kjøpe om lag 10 prosent av forventet strømproduksjon fra et stort vannkraftverk til kostpris. Kommunen kan deretter selge denne kraften videre på kraftbørsen. Differansen mellom spotprisen og konsesjonskraftprisen vil da gå rett i kommunekassa.
Konsesjonskraftprisen fastsettes hvert år av Olje- og energidepartementet, og forskjellen mellom konsesjonsprisen og vanlig strømpris har økt betydelig de siste årene grunnet økningen i strømprisen.
I 2022 lå konsesjonsprisen på 11,57 øre/kWh. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige strømprisen (spotpris) nesten 13 ganger høyere, på 149,6 øre/KWh, viser tall fra SSB. Det betyr at for hver kilowattime med vannkraft som ble produsert, fikk vertskommunen 13,8 øre.
Økt produksjon av kraft fører til laverestrømpriser. Utbygging av mer fornybar produksjonskapasitet vilderfor bidra til å holde strømprisene på kraftbørsen nede
I tillegg gir flere kraftverk lokal industri og lokalbefolkningen mulighet til å kjøpe billig strøm rett fra kraftverket via langsiktige fastprisavtaler. Mange vindkraftverk selger i dag kraftproduksjonen sin på denne måten, eller har planer om å gjøre det.
Et eksempel på sistnevnte er det planlagte vindkraftverket Davvi i Lebesby kommune i Finnmark. Her har utbyggeren lovet innbyggerne i Lebesby at de vil kunne kjøpe strøm til 10 øre/kWh i 30 år fremover dersom de godtar at kraftverket blir bygget.
Til sammenlikning lå den gjennomsnittlige spotprisen i Nord-Norge (NO4) på 25 øre/kWh i 2022, 35,7 øre/kWh i 2021 og på 9,4 øre/kWh i 2020, ifølge kraftbørsen Nord Pool.
