– Vi kunne ikke sitte å se på at strømregningen vokste, forteller Jostein Gårderløkken i Ringebu kommune, som har gått foran i det grønne skiftet og bidrar til at Norge kan nå klimamålene.
Norge får mindre og mindre kraftoverskudd og det trengs mye mer fornybar kraft. OL-kommunen Ringebu fant løsningen på at strømmen ble dyrere: Å redusere strømforbruket selv samtidig som de produserer mer av strømmen de bruker selv.
Lurer du på hvor Ringebu er, bør du ta deg en tur oppover E6 i Gudbrandsdalen med tog eller bil. Kvitfjell alpinanlegg, Annis pølsemakeri, bakeriet Hev og verdens trolig største ostehøvel er noen av attraksjonene i kommunen.
Planene startet i 2016 og kommunepolitikerne gikk foran. Målet var å spare penger, kutte strømregninger og bli mer klimavennlig. Kommunen i Gudbrandsdalen startet med jordvarme, luft til luft, etterisolering, fortsatte med solceller. Kommunen bestemte seg for å kutte energiforbruket sitt med 30 prosent i løpet av en toårsperiode.
Modellen kommunen har brukt i arbeidet kalles Energy Performance Contracting og består i egne styringsverktøy og ansatte med god kjennskap til energiøkonomisering. Man tok inn folk med kompetanse på enøk, etterutdannet vaktmestre til byggdriftere, fikk folk inn i læreløp.
20 bygg ble kartlagt og fikk ulike former for tiltak. Åtte kommunale bygg skal få solceller montert på vegger og tak. Alt fra omsorgssenteret til flerbrukshallen har fått solceller.
– Vegger ble valgt i tillegg til tak fordi det er en del snø her og da trenger vi energien fra panelene på veggene vinterstid, forteller Gårderløkken.
Kostnadene skal dekkes inn på sikt gjennom strømsparing. Kommunen har gjort energitiltak på bygg for 40 millioner og investerer opp mot 20 millioner i solcelle på alle kommunale bygg.
Bare i 2022 sparte kommunen anslagsvis 4,8 millioner kroner i strømutgifter på energioptimalisering i bygg. I tillegg til at de sparte 150.000 kroner gjennom solcellepanel.
– Når vi summerer sammen alt vi har inngåtte avtaler og som er under installering så vil vi spare rundt 3 GWH årlig. Det tilsvarer mye penger på et kommunebudsjett, forteller Gårderløkken som er plan og teknisk sjef.
Solcellene på flerbrukshallen alene dekker behovet til tre eneboliger. Om sommeren, når hallen ikke må varmes opp, går strømmen ut til nettet og kommer innbyggerne til gode.
– Prosjektet har kostet litt, men på lang sikt får vi igjen investeringene gjennom lavere strømregninger, sier Gårderløkken.
