40 prosent av Suldals inntekter kommer fra kraft. - Det er få her i Suldal som synes at kraftmaster er stygge, sier nyvalgt ordfører Mads Drange i Suldal kommune.
Kommunen nordøst i Rogaland er på mange måter den ultimate kraftkommunen. Stor i areal, liten i folketall. Vertskap for storstilt kraftproduksjon. Hele åtte prosent av Norges samlede kraftproduksjon skjer i kraftanlegget Ulla-Førre tilknyttet Suldal kommune. Det gir store kraftinntekter når strømprisen er høy.
– Kraftutbygging er bra, det er nødvendig, men det er også viktig at de pågående ulempe for områdene det gjelder kompenseres for. Det er en logikk i at krafta er vårt bidrag og vi får inntekter tilbake for å utvikle kommunen vår, sier den ferske ordføreren som i tillegg til å være lokalpolitiker og øverste folkevalgt, er forfatter, historiker og fysiolog.
– Dette er bra for oss, og det er bra for landet.
Sammenlignet med andre kraftutbygginger på 70-tallet var det mindre mostand her, selv om demninger, kraftmaster og nye anleggsveier grep inn i urørt natur.
Første byggetrinn sto klart 3. juni 1982. Kong Olav åpnet Kvilldal kraftverk og det som da var landets største kraftverk. Kongen talte om «dette storverk». Anlegget ble presentert som en nasjonal triumf. Samlet sett er Ulla-Førre Norges største kraftanlegg. Anlegget omfatter 20 større og mindre dammer og 125 kilometer tunneler.
– Vi er stolte over krafta og vårt bidrag til storsamfunnet. Den er en del av identiteten vår og har gitt oss muligheter vi ellers ikke ville hatt, sier Drange.
I dag kommer rundt 40 prosent av kommunens inntekter fra kraft. Noe settes i fond, men Suldal har også brukt kraftinntekter til drift og til investeringer. Blant annet er kraftpenger brukt for å holde lånekostnadene nede når de har bygget kommunale bygg som skoler, barnehager og nytt kulturhus. I 2019 ble nytt badeanlegg åpnet, nå blir det bygd sykehjem og nytt internat til en videregående linje for volleyball, ToppVolley Norge.
– Noen mener kanskje det er urettferdig at dere har så store inntekter?
– At vi som vertskommune får noe tilbake er en del av en mer enn 100 år gammel samfunnskontrakt. Industrialiseringen av Norge hadde da som nå ikke vært mulig uten at det bodde og arbeidet folk i distriktene. At kraftkommuner som bidrar tungt inn i fellesskapet sitter igjen med inntekter som gjør det mulig å utvikle lokalsamfunnene, er først og fremst bra for landet vårt i stort, svarer ordføreren.
For med kraftutbyggingen kom også arbeiderne. Folketallet i Suldal kommune vokste raskt. En del av arbeiderne ble igjen etter anlegget sto ferdig. Noen startet opp nye firma. Norsk Stein er et ektefødt barn av kraftutbyggingen. Her har nye arbeidsfolk stemplet inn siden.
– Mange mente at det ville bli en spøkelsesby her etter utbyggingen, men det ble det ikke, sier Drange.
Når Norges nye energihistorie skrives, står Suldal igjen i front. Det ble nylig politisk flertall i kommunestyret for en arealplan som legger til rette for et stort anlegg på Jelsa hvor det kan bygges havvindturbiner.
– Nå skjer det igjen. Vi er klare til å bidra i energiomstillingen med både å legge til rette for havvind og for effektoppgradering av vannverkene våre, sier Drange.
Anlegget er anslått å kunne bringe flere tusen arbeidsplasser til regionen, men er også omdiskutert.
Drange anerkjenner at mange som var motstandere av Jelsa-planene er skuffet, men minner om at arealet det dreier seg om er et gammelt steinbrudd og at naturinngrepene kunne vært mye større om de skjedde et annet sted.
– Kraftutbygging er omstridt mange steder, spesielt vindkraft. Må man ha det på avstand i tid for å se verdien av det?
– Jeg tror det i alle fall er viktig med lokal forankring og at man får ryddige prosesser. For vår del, kan jeg bare si at vi som bor her er stolt av krafta og stolt av industrien vår. Det er få her i Suldal som mener at kraftmaster og demninger er stygge, men det handler om at vi opplever å få noe igjen.
Nå har lokalpolitikerne framtidsplanene klare.
–Vi vil ha flere folk hit, derfor bygger vi flere boliger. Vi tror at når familier vil slå seg ned her når ser at her kan de leve gode liv med bra tjenester, idrettsmuligheter på høyt nivå og et rikt kulturliv. Jeg tror vi er en av få kommuner i Norge med fast ansatte klassiske musikere?
