Det er ikke rart at noen stusser over at Norge er i ferd med å få for lite kraft. Det kan vel ikke stemme? Vi som har fosser og snøsmelting og demninger og kraftledninger. Vi er jo energi her til lands.
Ikke helt. For halvparten av den samlede energibruken i Norge i dag er fossil.
Ja, vi har hatt elektrisk kraft i bøtter og spann. Men det var da industri og transport gikk på fossilt brensel. Bensin, gass, olje. Folk fyrte med oljefyr. Fergene gikk på bunkers.
Å bruke olje, bensin, diesel og gass har ført til store klimautslipp som verden nå sliter med. Noen mener det truer hele vår eksistens om vi fortsetter som vi har gjort.
Hvis alt skal være utslippsfritt og klimavennlig, må denne krafta komme fra et sted. Vi kan ikke trylle den fram. Det er stor enighet om å kutte de forurensende utslippene og skaffe mer av energien vi trenger fra utslippsfri elektrisk kraft. Men det er bokstavelig talt ikke bare å skru på en bryter. Det vil ta tid.
Derfor har LO og NHO brukt offisielle data fra Statnett, SSB og NVE for å sjekke hver region: Hvor mye kraft trengs, og hvor mye ny kraft kommer? Hvor mye må vi produsere hvis vi skal beholde den industrien vi har i dag? Vi har samlet det i et kart som viser tydelig hvor vi er på vei hvis vi ikke gjør noe. Mot et kraftunderskudd. Og mot en mulig fremtid hvor eksisterende industri ikke får nok kraft til å omstille seg her til lands og heller bygger fabrikker i andre land og verdensdeler.
Vi bryr oss fordi vi frykter for hva som skjer med for lite kraft. Vi bryr oss om at folk har jobber å gå til over hele landet. Vi bryr oss fordi hjørnesteinsbedrifter må tilby produkter basert på grønn kraft, fremfor fossil, i årene som kommer. Vi bryr oss fordi vi vil ha strømpriser vi kan leve med.
Kraftutbygging må skje så skånsomt som mulig og med så lite naturinngrep som mulig. Vi må ivareta arts- og naturmangfold. Samtidig: Uten et levelig klima på kloden hjelper det lite med urørt natur. Vi må klare både å gjøre gode ting for naturen og gode ting for klimaet.
Det enkleste er å late som ingenting og fortsette som før. På sosiale medier er det flust av folk som vil late som ingenting og fortsette som før. Men historiske skifter som det vi står midt oppe i nå, er ikke enkelt. Det er vanskelig. Vanskelig å sette av arealer til upopulære vindkraftanlegg. Vanskelig å sette av penger til energisparende tiltak. Vanskelig å forstå at sånn vi har hatt det, ikke er sånn vi kommer til å ha det framover. At Norge blir elektrisk – elbil for elbil, elferje for elferje. Fabrikk for fabrikk. Og at denne kraften må komme fra et sted.